| Disc 1 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. |
| 3:58 | 
|
|||
|
Innerst i sjelen
stiger landet frem en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem. Skogene av stillhet stiene som g? gjennom lyng of ?erland til havet utenfor. Lyd av vind og dr?mer, Lukt av jord og hav, Ryggene som retter seg n? stormen b?er av... Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv. Havet blir tilbake, d?ningene sl?, timeslag p?timeslag mot landet utenfor. Restene av minne og skyggene av en sang, blander seg med jord og himmel i hver solnedgang. Innerst i sjelen skjelver det en klang, fra et annet landskap som var meg en gang Innerst i sjelen stiger landet frem en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem. Instr. solo. mod. Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv. Innerst i sjelen stiger landet frem en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem. |
||||||
| 2. |
| 4:48 |
|
|||
|
Vakn opp og slo pu dine strenger,
syng meg en deilig morgesang. Min sjel du mo ej dryge lenger, gjer med din takk en himmelgang. Treng inn i himlens stjerneborg, og gjem so lenge verdens sorg. La jesus, no ditt lys for skinne i meg, at jeg som lysets barn, meg ikke lar av verden blinde og fures inn i Satans garn! Rettferdighedens sol er du, som fyller hjerte, and og hu. Jeg aldri vil pu verden bygge om lykken enn vil med meg stu men som min dag tar til a rygge, vil jeg mitt hjerte minne po At glasset rinner, tiden gar, og evigheten - forestor |
||||||
| 3. |
| 4:23 |
|
|||
|
G mot det lyset som flammer i nord G til det landet hvor trollene bor der hvor alle er ven med vinteren G mot den fremtid du vet du kan f G mot den himmel som drmmen kan n G den bratteste vei Jeg gr med deg Gi meg glede nr vi er sammen Ln meg din hnd nr jeg gr meg vill Hvis jeg fryser gir du meg varme I din nrhet hrer jeg til Se ilden lyse over jord Se jorden bli en stjerne fager og stor som en snekrystall mot himlens bl svever den drmmen vi lever p Nordlyset tenner en flamme for fred Du er den venn jeg vil dele den med Nr din verden bli min og min bliver din |
||||||
| 4. |
| 3:15 |
|
|||
|
Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klare der er´kje synder eller sorg, der er´kje grad og tare Men visst eg veit, ein morgon renn da dødens natt skal enda Min lekam opp or gravi stend og evig fryd far kjenna Men visst eg veit, ein morgon renn da dødens natt skal enda Min lekam opp or gravi stend og evig fryd far kjenna |
||||||
| 5. |
| 4:00 |
|
|||
|
(Catholic Advents-hymn, Gregorian, from the Middle Ages/Trad. Arr.)
Alma Redemtoris Mater, Quae pervia caeli porta manes, Et stella maris, Succurre cadenti Surgere qui curat populo: Tu quae genuisti, natura mirante Tuum sanctum Genitorem: Virgo prius ac posterius, Gabrielis ab ore sumens illud Ave Peccatorum miserere. Repeat from: "surgere que curat ..." |
||||||
| 6. |
| 5:20 |
|
|||
|
Som fagre blomen ydder
og veks pa grornæm grunn og opp mot soli brydder i tidleg morgonstund, men før enn dagens endest, vert hastig slegen av, sa mannelivet vendest, me hastar mot var grav. Sja, slottekaren svinger sin lja pa vollen der, og blom og rose-ringar til liks med straet slær. Nett saleis døden valdar, han ingen skilnad gjer pa venleik eller alder, oss alle ned han slær. Allt eins og blomstrid eina up veks ao sljettri grund fagurt med friovgun reina first um dags morgonstund ao snøggu øygabragdi av skarid verdur fljatt. Lit og blød nidur lagdi lif mannlegt entar skjatt |
||||||
| 7. |
| 5:17 |
|
|||
|
Høyr de dette, de gjentur unge,
no lyt de kvea med mal og tunge blomen bleiknar og dagen kri, ho renn so fort dikkos ungdomstid A allting gjømest no bort med tidi, men alli gløymest det ei hev lidi Fe alt i verdi kan gjevast rad, men ungdoms kjærleik han auker pa. Eg vikkje ha meg ein tjørebrennar, som tek pa pattan med svarte hendar Nei, eg vilo ha meg ein spelemann, han leiker fint med pattan han A mine visur dei er sa mange som heggjeblomane drys i fangjet Sa hev dei voreall si tid, til meir eg kved dei fleir dei bli Da di da di da da di di da di da da da di di da da da di da da di da da |
||||||
| 8. |
| 4:38 |
|
|||
|
I skovens dybe stille ro,
hvor sangerhære bo, hvor sjælen lytted' mangen gang til fuglens glade sang, der er idyllisk stille fred i skovens ensomhed, og hjertets længsler tie her, hvor fred og hvile er Hør, Landsbyklokken lyder ned, bebuder aftenfred, smafuglen før den gar til blund, den kvidrer lidt en stund i mosen kvækker højt en frø, stærkt damper mark og sø, nu kloken ringer - aft'nens fred sig stille sænker ned |
||||||
| 9. |
| 3:25 |
|
|||
|
A, høyr du stolt Margjit hott eg seie deg
Mæ lind ber lauv A, ma eg na fa min vilji med deg Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru Nei, inkji sa fær du di vilje me meg, fyr eg æ di syster, du min broer sa kjær Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru A Olav han gangar for kongens bord Mæ lind ber lauv Stolt Margjit bedrive bae hor og mor Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru Stolt Margjit ho lag da pa sengji sp bratt Mæ lind ber lauv Hott æ de fyr ljos som ljoser i natt Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru Sa tok dei Stolt Margjit ved hviden haand, Mæ lind ber lauv so kasta dei henna i hageste brann Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru Sa kom der tvo englar av himmelen ne, Mæ lind ber lauv da dei for tilbake, gjekk Margjit mæ de Og dei vekkjer sa stolt ei jomfru ei jomfru jomfru |
||||||
| 10. |
| 3:43 |
|
|||
|
Tidin rennur sum streymur i a,
titt munu bylgjurnar falla litlum bati rekist eg a, araleysur at kalla Og hvør ein løta og hvør ein stund at stora fossinum dregur treigist mitt hjarta, tyngist min lund, hvar er ur neydini vegur Hvør hevur vinur vilja og matt at bjarga mær til landa Allir eru a likan hatt staddir sum eg i vanda Ein hevur vinur vilja og matt at bjarga mær fra grandi Jesus kann føra in litla bat trygt at himla sandi |
||||||
| 11. |
| 4:07 |
|
|||
|
Bred dina vida vingar o Jesus o'ver mig och la't mig stilla vila i ve och va'l hos dig Bliv du mitt allt i alla min visdom och mitt ra'd och la't mig alla dagar fa' leva blott av na'd Forla't mig alla synder och tva mig i ditt blod Giv mig ett heligt sinne en vilja ny och god Tag i din va'rd och ha'gnad oss alla stora sma och la't i frid oss a'ter till nattens vila ga Tag i din va'rd och ha'gnad oss alla stora sma och la't i frid oss a'ter till nattens vila ga |
||||||
| 12. |
| 4:25 |
|
|||
|
Ga mot det lyset som flammer i nord
Ga til det landet hvor trollene bor der hvor alle er ven med vinteren Ga mot den fremtid du vet du kan fa Ga mot den himmel som drømmen kan na Ga den bratteste vei Jeg gar med deg Gi meg glede nar vi er sammen Lan meg din hand nar jeg gar meg vill Hvis jeg fryser gir du meg varme I din nærhet hører jeg til Se ilden lyse over jord Se jorden bli en stjerne fager og stor som en snekrystall mot himlens bla svever den drømmen vi lever pa Nordlyset tenner en flamme for fred Du er den venn jeg vil dele den med Nar din verden bli min og min bliver din |
||||||
| 13. |
| 3:51 |
|
|||
|
Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klare der er´kje synder eller sorg, der er´kje grad og tare Men visst eg veit, ein morgon renn da dødens natt skal enda Min lekam opp or gravi stend og evig fryd far kjenna Men visst eg veit, ein morgon renn da dødens natt skal enda Min lekam opp or gravi stend og evig fryd far kjenna |
||||||
|
